Lykke i Piemonte

Piemonte byr på vakkert landskap, deilig mat og overdådige viner. Intet under at livsnyterne Klaus og Bibbi finner lykken akkurat der. Presentert av Hilde Røer Johnsrud "Lykke i Piemonte er en storslått bok om et ditto område nord i Italia. Boken og området har minst én ting til felles: De rommer det meste!" Frank Brandsås, Hamar Arbeiderblad Knudrete vinranker klamrer seg til åsryggene, rammet inn av knallblå himmel og røde valmuer. Naturen har vært gavmild i Piemonte, jordsmon og klima gjør at de, foruten noen av verdens beste viner, kan skilte med et utall oster, rustikk matlagning og to ulike typer trøffel. For to Italia-elskende livsnytere som Klaus Hagerup og Bibbi Børresen ble Piemonte et opplagt reisemål. De har med seg Fredrik Skavlan, som i forrige bok, da turen gikk til Toscana - men denne gangen har de også med seg NRK, som skal filme fra reisen. Tungvekter i italiensk gastronomi Bøkene til Klaus og Bibbi er en sjarmerende og underholdende blanding av morsomme, personlige anekdoter og nyttig og interessant informasjon. Her kan du lære mye om vinproduksjon og mattradisjoner i Piemonte, samtidig som deler av reisefølget byr sjenerøst på seg selv. Etter Toscanaturen fant Klaus Hagerup ut at ytterligere en reise fullspekket med kulinariske nytelser ikke ville gjøre underverker for figuren. For å forene det behagelige med det nyttige besluttet han å foreta deler av turen på sykkel. - Har du sett på kartet, undrer hans skeptiske viv Bibbi. Med rette, skal det vise seg! Ikke bare innbyr landskapet til alvorlig melkesyre i muskler man ikke ante at man hadde, men italiensk sykkelkultur skal også vise seg å bli en utfordring: «Skjødesløst er fornavnet. Hensynsløst er etternavnet. Skjødesløs og hensynsløs sykling. Det er den italienske metoden,» funderer Klaus. Tradisjon og modernisering Italia er verdens største vinprodusent, og har til tider slitt med et dårlig rykte. I de senere år er det ryddet grundig opp i italiensk vinbransje, og et godt klassifiseringssystem har kommet på plass. Vinbøndene har konsentrert seg om kvalitet framfor kvantitet, og satsningen har gitt merkbare resultater. Likevel råder det stor uenighet om i hvilken retning vinproduksjonen bør ta for framtida. Skal man tviholde på tradisjonen, på langsom modning og usikre produksjonsmetoder, eller ligger lykken i temperaturkontrollert produksjon i ståltanker? Italienerne tar ikke lett på uenighet om slike grunnleggende ting. Disse uenighetene har ført til store variasjoner i vinproduksjonen, også inne samme området og produsert av de samme druetypene. Noen sverger fremdeles til tradisjonelle,rustikke baroloer, som knapt kan drikkes i løpet av de første ti åra, men som er verdt å vente på - mens andre satser på mer moderne, fruktigere viner som kan selges tidligere til et større marked, og som raskere gir avkastning for bonden. For oss vinkonsumenter er dette et klart tilfelle av ja takk, begge deler - tenk så mye spennende og variert vin det blir! Vidunderlig reise Italia har lenge vært et favorittreisemål for nordmenn. Klaus Hagerup og Bibbi Børresen gjør reiselysten akutt; her er det bare å sette av tid og penger, og komme seg av gårde! Nest beste alternativ er å kose seg med Lykke i Piemonte, suge til seg kunnskap om vin og mat, skjerpe nysgjerrigheten på lokale tradisjoner, og sist men ikke minst: nyte det uhøytidelige, sjarmerende selskapet

Åk og rose

Deg som ein dag

batt roser på åket

eg hadde hengt av meg

i høststormen,

takkar deg.

Eg får aldri vita

kven du er.

Vil ikkje spørje

om nokon grunn

berre takke

for underet:

at roser på åket

gjer det lett.

Halvor J. Sandsdalen

Svarthyll

Hyllebærgele

4 kg svarthyll
8 dl vann
¤La bær og vann småkoke til bærene har skrumpet inn og tapt farge.
¤Jeg bruker bærsil og klede
så jeg får skilt saft og bær, og lar det stå en stund å renne godt av seg.
¤Mål deretter opp saftmengde og tilsett 0,9 kg sukker pr. liter saft.
¤Kok opp, ta geleprøve , og hell på reine glass.

Geleprøve.
For å sikre seg at geleen er ferdig, helles litt gele på en skål,
for å trekke en skje igjennom når den er kald.
Hvis geleen ikke renner sammen, er den ferdig.
Renner den sammen, må den koke en stund til.




Vakker er den Svarthyllen eller Sambucus nigra.
Maleren og meg har plukka 8 kg hyllebær i ettermiddag,
så nå holder vi på å lage gele.

Etterpå blir det saft, så kvelden kan bli sein....

Det største problemet er å få nok glass.
For når man lager noen liter gele av ymse slag,
og selfølgelig deler litt med seg-
er det ikke alltid nok glass igjen til neste omgang.
Jeg synest at små glass er mere delikat til gele enn store glass.
Så jeg får leite litt i matkjelleren hos min far,
det kan hende jeg finner noen skatter der.

En annen faktor som vi skal huske på, er at svarthyllblomster er nerveberoligende og har en avslappende virkning på kroppen. De er derfor effektive når man sliter med stress, rastløshet, angst og depresjon, og kan hjelpe til å fremme en helbredende hvile. En evt. tørrhoste vil ikke være så stressende, høy kroppstemperatur vil bli senket og pulsen vil dempes, og på toppen av det hele er det en direkte påvirkning på nervesystemet som fører til avslapping av funksjonen til de indre organer. Den som lider bør være svært takknemmelig for kombinasjonen av disse egenskapene hos svarthyll. En varm urtete av svarthyllblomster ved kveldstid sørger for rolig søvn, og er særlig nyttig for rastløse eller irritable barn under utbrudd av infeksjoner og sykdom.

Info om Svarthylleblomsten fra Rolv Hjelmstad

Fra min vinduskarm

Hoya er er plante jeg liker.
Den finnes jo i et utall av typer.
Dette er en Hoya Serpens.

Knerten

Lillebror har nettopp flyttet inn i et nybygget hus sammen med far, mor og storebror Philip. Det bor ingen andre barn i nærheten, men en dag finner Lillebror en gren eller rot som ser akkurat ut som et lite menneske. Lillebror kaller han Knerten og de to blir gode venner.

Dette er gode minner fra barnetimen da jeg var liten.

Vi hørte da også på det da mine 4 jenter var små.

Hyggelig og lærerikt lesestoff som faktisk er like aktuelt i dag.

Nå kommer jo også

Knerten på film fra 18 oktober.

Jeg jobber på en skole, vi har uteskole hvær fredag.

Sist fredag lagde vi Knerten.

Alle sammen hadde med seg en Knerten da vi gikk hjem fra skogen.

Det var utrolig morsomt å finne greiner som kunne bli en Knert. Det ble mange forskjellige personligheter.

Og vi ble engasjerte både store og små.

Prøv å lage deg en Knerten du også når du går deg en tur i skogen.

Det ER morsomt å være litt barnslig, vi voksne leker altfor lite.

Til din vrede går over

To tenåringer blir myrdet med kaldt blod.

Bevisene peker mot et kriminelt brødrepar - men hva er motivet?

Vakre, utadvendte Wilma fører med seg liv og røre til hverdagen i den lille bygda der oldemoren hennes bor. Hun har tatt seg en pause fra skolen og fra moren sin, og stortrives med sitt nye liv, langt fra byens kjas og mas. Wilma snakker med alle. Hun får bygdas gamle gubber i godlune. En trivelig gubbe forteller i et øyeblikks fortrolighet en historie om et ukjent transportfly som skal ha gått ned i et tjern under krigen. Det skal bli hennes ulykke. Wilma blir nemlig i fyr og flamme, og bestemmer seg straks for å finne flyet.

Ung lykke
Sammen med kjæresten Simon setter Wilma i gang en grundig etterforskning, flyet skal finnes. Etter flere måneders planlegging og nitidige forberedelser, i all hemmelighet, ser det ut til at de nærmer seg noe. De planlegger et vinterdykk i et tjern oppe på fjellet, for å finne ut om antakelsene deres stemmer. Grytidlig om morgenen legger de av sted, uten å fortelle noen hvor de skal. Forventningene bygger seg opp. De er unge, forelskede og kjenner seg udødelige, og når de kommer opp på fjellet blir de møtt av streng barfrost under en skyfri himmel. Isen er klar og ser svart ut under føttene på dem, de er begge i god form, og dykket er planlagt ned i minste detalj. Hva kan gå galt?

Forsvunnet i fjellet
Oldemor Anni begynner å ane uråd ettersom tida går og Wilma ikke gir livstegn fra seg. Wilma og Simon har ikke fortalt noen om sitt hemmelige tokt til fjells, så de kan være hvor som helst. Først et godt stykke utpå vinteren blir Wilma funnet, i en elv. Bilen står like ved, men er helt tom for bensin. Merkelig - hvordan hadde hun tenkt å komme seg tilbake til bygda? Under neglene har hun flak av grønn maling. Rebecka Martinsson, vår helt og for øvrig statsadvokat, og etterforsker Anna-Maria Mella blir koblet inn. Søket etter Simon blir satt i gang. Det blir snart klart at Wilma ikke døde der hytteturist at døra til boden deres er stjålet. Den grønnmalte døra til boden. Til slutt er det bare en mulighet som står igjen: Wilma og Simon ble kaldblodig myrdet.

Dypets hemmeligheter
Det blir klart ganske tidlig at sterke krefter i bygda motarbeider etterforskningen. Hva var det Wilma og Simon hadde snublet over? Noen har levd med en tyngende hemmelighet i seksti år, og har ikke til hensikt å gi opp nå. Men hvem? Åsa Larsson portretterer noen av nordisk krims mest ubehagelige skikkelser i den mektige familien Krekula. Her finnes trangsynthet, maktsyke og hensynsløshet i overmål. Familien Krekula har åpenbart mye å skjule, og motarbeider Rebecka og Anna-Maria etter beste evne. Likevel blir det stadig tydeligere at linjene går fra det iskalde drapet helt tilbake til krigen. På mesterlig vis skildrer Larsson et samfunn der alle samfunn, der bygdas ritualer må holdes i hevd. Helt til det kommer to intetanende ungdommer som setter likevekten på styr.

Intet menneskelig er henne fremmed
Åsa Larssons bøker om Rebecka Martinsson har nådd et stort publikum - og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor! Hun skildrer menneskeskjebner som berører leserne, og gjør at det er vanskelig å legge fra seg bøkene, selv når de er ferdig lest. Hun evner å se det store i det lille, og gjengir samfunn og livsbetingelser som norske lesere kjenner seg hjemme i. Fullt fortjent har hun oppnådd stor suksess, både blant lesere og kritikere. Alle bøkene hennes har ligget på de svenske bestselgerlistene, og er solgt til i alt 30 land

Tre ting

Tre ting
vender ej tilbage.
Pilen som blev skudt.
Ordet som blev sagt.
Tiden som gik.

Amaryllis

Hvordan få løken til å blomstre på nytt?
Etter avblomstring skjæres de visne blomstrene forsiktig bort. Blomsterstilken skal stå til den har visnet helt ned og skjæres deretter bort den også. Løken vannes og gjødsles innendørs til frostfaren er over utendørs. Da kan potta med løken med fordel plasseres ute, gjerne gravd ned i bakken for jevn fuktighet. Drivhus er også bra, hvis man har det. Husk gjødsel hele sommeren, så løken vokser og legger på seg. I slutten av august plasseres løkpottene et kjølig sted, max 12 grader, i 6-12 uker, alt etter sort. Normalt er 6-8 uker tilstrekkelig, men for cybistere og botaniske arter er det nødvendig med 10 - 12 uker. I hvileperioden reduseres vanningen og det gis ikke gjødsel. Hvis de har godt med lys, kan de godt beholde bladene, men det gjør ingen ting om bladene visner ned.
Etter hvileperioden sjekkes løkpottene for snegler og annet utøy som kan ha slått seg til der i løpet av sommeren. løker som begynner å få dårlig plass pottes om i større potte. Potta bør ha en diameter som er 3-4 cm større enn løken. De som ikke trenger ny potte, får byttet ut litt av den øverste jorda i pottene. Løken skal stå høyt i potta - "skuldrene" på løken skal være i høyde med pottekanten. Ikke fyll jord helt opp, la det være et par cm opp til pottekanten. Jorda til løkene kan godt være sandblandet. Jeg har også blandet inn langtidsvirkende gjødsel i jorda, noe som ser ut til å fungere bra. Når løken inspiseres og evt plantes om, er det viktig å forstyrre røttene minst mulig. Sideløk kan likevel fjernes, hvis de har begynt å få egen rotplate.
For å gi de løkene som har visnet ned en god start, lar jeg dem få undervarme til jeg ser at de begynner å skyte. Det sikrer at løken får solid rotutvikling. Varmekabelmatte, badegulv med varmekabler eller en vinduskarm med panelovn eller radiator under, fungerer bra.
Når jeg planter nyinnkjøpte, tørre løk, lar jeg dem få et opphold i lunkent vann et par timer. Jeg fjerner røtter som er helt visne før jeg planter dem i sandblandet jord med langtidsgjødsel. Deretter plasseres de med undervarme for å sikre at de danner røtter før de skyter opp blomsterknoppen.

Når løken begynner å skyte, bør den få så mye lys som mulig. Dette er viktig både for at blomsterfargen skal bli bra og for at ikke blomsterstengelen skal bli så lang og slengete. Hippeastrum vannes sparsomt. Den tåler godt å tørke helt opp mellom hver vanning - pass bare på at det ikke blir så tørt at løken løsner fra jorda

Eplehøst

Vi har et stort, gammelt epletre i hagen vår.
Vi kjenner ikke til hvilken typer epler det er,
men Maleren sier at hans mor kalte dem for Jordbærepler.
Det kan ha noe med både formen og fargen på eplene.
De er så gode, og så er de rosa i fruktkjøttet når de blir modne.
De er nesten helt modne nå, og vi har høstet dem sånn at de ikke detter ned av seg selv og blir ødelagte for oss.
Vi har laget eplemos, eplegele og eplekake.
Så nå har vi noe å kose oss med når vinteren kommer.


Eplegeleen ser lekker ut på glass,
særlig om man har mange like.
Problemet er bare å finne mange nok glass .
Jeg skal nemlig lage både Rognebær og Hyllebærgele også.


Det er høst det er helt sikkert, gradestokken kryper nedover og jeg kan vel snart sette bort sandalene for i år. Lobeliaen som har blomstret vakkert i hele sommer er nå byttet ut med hvi Erica. Vatt-teppet i godstolen er byttet ut med saueskinn. Hvitvinen i glass er bytta med noe varmt i koppen.
Vi forbereder oss gradevis til kaldere årstid.


Et lite knippe med rekved som jeg fant på Torungen ligger her,
på vent til kreativere stunder.



Og lyng er bare VAKKERT!
Høsten er også vakker, jeg gleder med til turer i skog og mark med vakre farger.

Norske bær fra natur og hage

Vi bør bli flinkere til å plukke bær!

Denne boka vil garantert inspirere deg til å ta med spann

når blåbær modnes og bringebær rødmer.

Kirsten Winge er en kjent for å utgi gode kokebøker basert på råvarer fra naturens spiskammer. Hennes forrige bok, Med rådyr på menyen, ble nominert til World Cookbook Award 2008, en pris som kan betegnes som kokebøkenes svar på Oscar-prisen. I denne boka har Kirsten Winge tatt for seg hele 31 bærsorter - både ville bær og hagebær. Tidligere var sanking av bær en viktig del av matauket, men nå føler mange at de ikke har tid til å høste av naturens overskudd på denne måten. Winge mener at det å sanke bær er en berikende naturopplevelse vi bør sette av tid til - det gir energi og overskudd og er en god form for rekreasjon. Derfor har hun laget en bok utelukkende viet bær.

Bær er sunt
Boka starter med en skjematisk oversikt over næringsinnhold i noen vanlige bærsorter. Bærenes helsebringende effekt har vært kjent i århundrer, men de senere års forskning har vist at bær er enda sunnere enn det vi tidligere har vært klar over. Bær er rike på antioksidanter, stoffer som motvirker aldring og er viktig for sunn cellefornyelse. Håkon Lie ble 103 år i fjor, og han har uttalt at en av grunnene til at han har blitt så gammel, er at han spiser en kopp blåbær hver dag. Hvem vet om det er dette som er årsaken til hans høye alder, men at bær er noe av det sunneste - og beste - vi kan spise, er det ikke noen tvil om. Istedenfor å bruke penger på dyre kosttilskudd kan man altså få i seg mengder av vitaminer, bare ved å spise selvplukkede bær - helt gratis.

Jeg har hatt stor glede av denne boka som jeg kjøpte i sommer.

Klikk på bildet og du kan bestille den fra Bokklubben Mat og vinglede.

Bokklubbpris er kr.349,00 fritt tilsendt.

Gullkorn

Livet er fantastisk
utrolig interesant-

først lærer du å gå,
og så går du altfor langt...

Sondre Foyn Gullvåg

Store Torungen fyr i september

En tidlig morgen vandret jeg rundt på Torungen med kameraet mitt.
Torungen er en å annbefale for påfyll til sjel og sinn.


Værgudene viste meg sitt beste.


En sitteplass med utsigt jeg mer enn gjerne skull tatt med hjem til huset i Kleiva.


Verstasjonen


Morgenvandreren eller er det dama som går igjen det ute?


På vei opp i tårnet.


Torungen fyr-
Arendals ild,
her måkene flyr,
og sauen er vill.

Se i din kikkert-
dagslyset gryr,
duften av frihet-
Torungen fyr...

Sondre Foyn Gullvåg


Øya virker så liten sett ovenfra, men jeg brukte en god time på å gå ytterkanten av øya.
Terenget var veldig kuppert og variert fra svaberg , rullestein til stupbratte vegger.
Jeg ville aldri gått der i mørket, uten å være lommekjendt.


Linsa som sender ut det reddende lyset når mørkret har falt på.

I 1914 ble et nytt støpejernstårn bygd og teglsteinstårnet ble revet. Støpejernstårnet er 34,3 m høyt og har et eldre, fransk linseapparat av 2. orden.

På fyrstasjonen finner vi maskinhus, boliger, uthus og en gammel smie. Det er også båtlanding med naust, tufter etter tegltårnet og tidligere boliger og uthus, hager og spor etter eldre hager og mindre jordbruksdrift.

(kilde:wikipedia)