Jeg har akkurat lest Drømmehjerte av Cecilia Samartin.Handlingen foregår i Cuba rundt tiden da Castro tar over makten. Nora lever et godt liv sammen med moren, faren, søsteren og den svarte tjeneren, Beba. Noras bestevenninne er hennes vakre kusine, Alicia, som er et år eldre. Vi får lese om deres liv på Cuba før revolusjonen, alt fra hverdag til fest. Da revolusjonen kommer forandres alt. Nora og familien hennes velger å dra til USA, mens Alicia og hennes familie blir igjen. Før Nora drar, forteller Beba, som ikke får bli med familien, at hun må ta vare på drømmehjertet sitt. Drømmehjerte er det hjertet en holder for seg selv, med sine egne tanker og håp, slik at en ikke trenger å gi fra seg den man er.
Nora finner seg etterhvert til rette i USA, og det gjør også hennes søster Marta. De lever et godt liv, de er friske, har mat på bordet og får utdannelse. I mens lever slektningene på Cuba under svært dårlige forhold. De har nesten ikke mat og undertrykkelsen og fattigdommen er stor. Nora brevveksler med Alicia, og får på den måten høre om livet på Cuba. Alicia har giftet seg med sin svarte kjæreste Tony, og sammen har de fått barn. Årene går, og Nora skjønner at Alicia og barnet ikke har det bra. Tony sitter i fengsel, og Nora drar til Cuba for å hjelpe Alicia, som har blitt syk. Møtet med Cuba blir annerledes enn hun hadde trodd. Øya er helt forandret, og det samme er menneskene og reglene.
Boka har gitt meg innblikk i hvordan livet på Cuba ble under revolusjonen. Den viser at det nødvendigvis ikke ble bedre, bare verre. "Drømmehjerte" er en veldig sår historie, som tar opp de viktige temaene vennskap, savn og kjærlighet. Jeg likte boka veldig godt, og den fikk tankene mine i sving.
Og jeg har lyst å reise til Cuba.
