August

August er den mykeste myke jeg kjenner,
den skjelvende streng
mellom sommer og haust,
denne dugg av avskjed i mine hender.

Einar Skjæråsen

Dance me to the end of love

Til minne om en sønn.

Jeg låner dere to en stund
et barn jeg har, sa gud.
Hold av han mens han er på jord
og gråt når han får bud
om å reise hit til meg igjen.

Det kan gå tyve år,
seks eller syv, men inntil det skjer,
la han få gode kår !

Han bringer smil og glede med,
og blir hans opphold kort,
så lever minnene som sol
og puster sorgen bort.

Han kan ikke få bli for godt,
på jord kan ingen bli,
men han har litt å lære der
før turen er forbi.

Jeg så rundt hele jorden
etter en lærer god.
Og fremst blant kvinner og blant menn,
der så jeg dere to.

Vil dere gi all kjærlighet
til denne lille venn
og ikke hate meg når jeg
skal ta han hjem  igjen ?

Jeg syntes jeg hørte dem si;
skje din vilje, Herre kjær !
Vi gleder oss til barnet ditt
om sorgen enn blir svær.

Vi gir ham ly og kjærlighet
den tid, du Herre, vil.
Og takker deg for lykken vår
så lenge vi er til.

Og kaller englene på ham
før noen tenkte så,
skal vi stå rak i sorgens stund
og prøve å forstå.

Skrevet av en ukjent engelsk forfatter

Bestejan & brudepiken

Gled deg over din kvinnelighet!

  Vær stolt og glad over din kvinnelighet.

Husk: kvinnene holder halve verden oppe.

Når du er deg det bevisst, kan hverdagslige oppgaver få ny verdi. 

Husarbeid kan opphøyes til et høytidsfullt rituale som skaper varme,

trygghet og fred for deg selv og dine nærmeste.

Lavkarbois

IS:
¤ 3 eggeplommer (ikke hele egg)
¤ 75 gr fruktose el. tilsvarende i annet søtstoff( smak )
¤ 1 vaniljestang
¤ 2 1/2 dl fløte
¤ 2 dl fløte

Pisk egg og søtstoff lett og luftig Tilsett 2 1/2 dl fløte under omrøring.
Pisk 2 dl fløte til den er nesten stiv og bland med resten av ingrediensene. Bland godt.(Fordi ikke all fløten er pisket, så blir den ikke så tykk å helle i maskinen)

Bland event i nøtter eller sjokolade etter smak.

Sett på ismaskin og hell blandingen i den roterende kjølebeholder'n. Ikke skru av underveis, da fryser den.

Kjør i ca 40-50 min el til du hører det begynner å "knase"....skal ikke bli helt tykk, resten blir gjort under fryseprosessen

IS:
en grei basisoppskrift her:
*2 dl H-melk
*3 dl fløte
*5 eggeplommer
*1/2 pakke gelatinpulver
*Valgfritt søtningsmiddel etter smak og behov
I tillegg kan du bruke vaniljestang, bær, sjokolade,
nøtter eller annet som gir ekstra smak på isen.

Ha melk, fløte og eggeplommer i ei gryte. Visp sammen slik at eggeplommene blander seg med resten. Varm forsiktig opp mens du rører, og ta gryta bort fra varmen like før det koker. Det er viktig å ikke varme for mye for da kan røra skille seg. Ha i gelatinpulveret mens røra er varm og rør godt slik at alt løser seg opp. (Grunnen til at jeg bruker gelatin i isen er den får en bedre konsistens når den stivner, og at den ikke blir helt flytende hvis den smelter igjen) Tilslutt smaker du til med søtningmiddel og heller røra i maskinen.

IS:
¤ 3 egg skilles
¤ 200 g Philadelphia kremost
¤ 3 dl kremfløte
¤ 11 g Splenda (smak deg fram, bland gjerne)
¤ 1 vaniljestang.

Visp kremfløten til krem.
Visp kremost og eggeplommer.
Visp søtningsmiddel og eggehviter.

Bland alt godt sammen med vaniljefrøene du har skrapt ut.

Putt i fryseren(eller ismaskin)

Karbohydratinnhold: 16, 2 pluss søtningsmiddelet.

Disse gode oppskriftene har jeg fått av  min kollega Hilde.

Nyanser

Et annerledes hverdagsliv

 

Skrevet om Anne-Line Henriksen av Kari Byklum 
  

Når havisen hindrer båten i å komme fram og vannet fryser i kranene, er det godt å ha venner å overnatte hos på fastland. Men ellers er livet i Lyngør verdens beste. Og litt tungvint.

TVEDESTRAND: - Da jeg var liten sa min franske onkel at for mye komfort sløver sansene. Den gangen skjønte jeg ikke hva han mente, men det er virkelig sant, sier Anne-Line Henriksen og fortsetter:

- Om vinteren fyrer vi opp den gamle Jøtulovnen i drivhuset. Så varmer vi kakao, tenner stearinlys og fryder oss når snøen lander på taket. Det blir nesten sånn Jan Mayen-følelse når vinterstormen herjer her ute.

Kjenner på livet

Da hender det at Anne-Line går ut av drivhuset. Så står hun og kikker inn i varmen til hun begynner å fryse.

- Følelsen blir ekstra god når jeg kommer inn igjen. Jeg blir så takknemlig for det jeg har.

Om sommeren sitter hun også i drivhuset. Da vifter Anne-Line med tærne og lokker mannen inn med ei kald pils. Og så deler hun den siste ølskvetten med tomatplantene. Vi vet ikke om det er derfor tomatene er både villige og frodige, for det meste på Steinsøya på Lyngør trives. I drivhuset vokser også paprika, erteblomster og agurk.

Utenfor har hun sådd salat i hjemmesnekrede rammer skjermet for vær og vind under smårutete kasserte vinduer. Jordbærene står i ei kasse med hjul som trilles rundt etter sola, syrinene dufter himmelsk, og det gjør også korianderen i middelhavskroken. Kanskje får hun oppfylt drømmen om glassveranda utenfor kjøkkenet, hvor hun kan ha sitronplanter.

De kommer sikker til å trives de også. Like godt som både Anne-Line og mannen Terje har gjort i over 30 år, med unntak av enkelte avbrekk.

Liker kontraster

- En vinter stakk vi av gårde for å bo i Sør-Frankrike. Men i januar pakket vi bilen og kjørte gjennom Europa i snøføyken for å komme hjem igjen. Så satt vi oss ned og glodde i peisen, ler Anne-Line. – Jeg elsker kontrastene i livet. Mellom livet på øya og feriereiser. Og mellom årstidene.

Matglad

Frilansjournalisten er kjent for flere av Fedrelandsvennens lesere for sine matreportasjer i God Helg. Denne dagen serverer hun kyllingsalat med erter fordi «det var det jeg hadde i skapet», og deler villig vekk av både oppskrifter og seg selv.

- Det beste er å komme hjem etter en jobb på fastlandet, og vite at det er flere dager til jeg behøver å forlate øya. Da tar jeg av meg klokka og skoene og går barbeint helt til jeg må inn igjen. Om sommeren, altså.

Gammelt hus

Det gamle huset på Steinsøya, som er en av øyene tilhørende Lyngør, ble bygget i 1864. Anne-Line og mannen overtok det av hans besteforeldre for 30 år siden, og har siden den gang holdt på med en kontinuerlig oppussingsprosess. Enkelte mente huset var så nedslitt at det burde rives, men for paret var det et hjem med levd liv i tømmerveggene de ønsket.

- Jeg kan være litt av ei usse, men er samtidig opptatt av estetikk. Ting må være gode å se på og rom gode å være i. Og så er jeg gift med en skrotnisse som liker å lage gull av gråstein. Så dette passer oss fint.

Oppussingen er et evig prosjekt som verken er mulig eller et mål å bli ferdig med.

- Vi har tatt ting etter hvert, og i stedet prioritert reising og Terjes lidenskap for trebåter.

Samtalerommet

Men mye er likevel gjort, og det siste er kjøkkenet. I alle år har det ligget i andre etasje, med utsikt bort fra sjøen. Nå er husets hjerte flyttet ned i første etasje, etter at Terje rev veggen mellom et soverom og stua. Husets viktigste rom har, om mulig, blitt enda viktigere, Og i alle fall fått en mye mer sentral plassering, med fantastisk utsikt over sjøen og vidåpne dører rett ut i hagen.

- Tenk å vente hele livet på et nytt kjøkken, nå har jeg endelig fått det, ler Anne-Line og legger til at danskene som i sin tid lanserte «samtalekjøkkenet» var fornuftige folk.

- Selv etter 30 år har Terje og jeg alltid noe å snakke om over fredagspilsen vi tar ved kjøkkenøya.

Det nye kjøkkenet var Anne-Lines 50-års presang i fjor sommer. Skrivebua ved sjøen fikk hun i 40-års gave. Helt i sjøkanten har Terje bygget arbeidsplassen til dem begge. Det er her Anne-Line jobber når hun skriver ut sakene hun lager for flere aviser og magasiner. Men når arbeidsdagen er slutt er det godt å tusle barbent opp de få meterne til kjøkkenet.

Kanskje ikke rart det er på kjøkkenet hun liker seg aller best, hun som tross alt lever av å skrive om mat. Men barndommen har også sitt å si.

Oppvokst i Frankrike

- Jeg bodde i Frankrike til jeg var ni år, og vokste omtrent opp på kjøkkenet til mormor. Jeg forbinner det med varme og trygghet. Jeg husker voksduken på kjøkkenbordet, hvor jeg satt og tegnet mens hun skrelte epler eller bønner. Og det putret gjerne i ei suppe på komfyren, smiler hun og skuler bort på sin egen komfyr.

Der står suppa hun og mannen skal dele til kvelden. Kokt på kyllingskrotten som var igjen etter lunsjen hun laget til oss. Anne-Line har en filosofi om at man «tager det man haver», og samtidig er det en større nødvendighet når man ikke bare kan rygge bilen inn i garasjen og lempe handleposene inn på kjøkkenet.

Gjenbruk

- Man lever nok litt annerledes her ute, men jeg liker det. Det er et godt hus å bo i, og flott å skape et hjem over langt tid. Både når det gjelder mat og selve huset er jeg opptatt av å bruke det man har tilgjengelig. Det er jo ingen logikk i å kaste ting som kan komme til nytte.

Drivhuset er laget av gjenbruksmaterialer og Anne-Line er aller best opptatt av stemningen når hun innreder.

- Jeg er god til å flytte rundt på den gamle dritten, skratter hun. Her lever vi ute og inne med det vi har, og er veldig knyttet til øya. Terje hadde hvert fall visnet i en leilighet i byen.

Livskvalitet

For selv om havisen innimellom kan isolere dem, og de originale ett-lags vinduene i andre etasje gjør huset bitende kaldt, veies det opp av naboenes frittgående verpehøns og tantebarn som synes sommerferie på Lyngør er verdens beste.

Og selv om det innimellom er ensomt, er det ekstra hyggelig å få vennebesøk, som selvsagt må overnatte, for det er jammen ikke så greit å dra hjem igjen med båt og bil når Anne-Line har disket opp med både hjemmelaget mat og herlig vin.

- Jeg elsker byliv og alt det byen har å tilby, men det er alltid deilig å komme hjem selv om det alltid er mye å gjøre og mange prosjekter å ta tak i. Heldigvis er jeg blitt god venn med banksjefen, så nå kan vi gå i gang med noen flere prosjekter, ler hun.

Men det viktigste er på plass.

- Ja, da vi overtok for 30 år siden var det verken bad eller do. Vi hadde utedo i to år, det var ganske kaldt innimellom. Første gang vi kunne trekke ned i vannklosettet feiret vi med champagne, avslutter Anne-Line Henriksen og ler

Se flotte bilder HER:

Må bare vise dere.

J

Jeg fant en nydelig blogg i dag.

Den må dere se.

HER:

Det beste i livet

Er å ha besøk av sommerbrune barnebarn, som løper barbeint i hagen,som har med seg en kurv med kaninunger.

og ha tørkesnora full av fargerike barneklær.

Da føler jeg meg rik og takknemmelig.

Bra damer i Tvedestrand.

– Marie og jeg synes kvinnebildene i mediene var blitt både kjedelige og forflata. Vi ønsket å vise fram noen røffere og kulere kvinnebilder, sier Lisbeth Michelsen, fotografen bak utstillingen BRA DAMER som vises på Grünerløkka frem til jul.

Les mere HER

Mere hage